Alternativ julegave

I fjor ga jeg beskjed til min mor og far om at jeg ikke ville ha julegave fra de, men at de heller brukte pengene på å støtte nyabondoprosjektet vårt.

De gjorde som jeg sa, og sendte meg 400 kr som jeg innbetalte til Deaf Aid.
Det jeg ikke tenkte på, var at julegaven fra de alltid er at jeg får tilsendt hjemmelaget pinnekjøtt så jeg har julemat på julaften...
Konsekvensen var at jeg og min datter satt og spiste pizza på selveste julaften.
Dere trenger ikke å gå så drastisk til verks, men har dere noen dere skal kjøpe julegaver til som har alt. Kjøp de en flettet kurv eller smykker, som vi i prosjektet selger, og overskuddet går til bygging av skolen vår. Så unngår man også julegaver som bare blir stuet bort i et skap!

Kurvene koster kr 100.- for liten, 150.- for mellomstor og kr. 200.- for de største.
Skrevet av Kari Ann Årseth

Nyheter fra Deaf Aid

NORAD-støtte
Jeg vil gratulere Deaf Aid med tildeling fra Norad! Etter en lang søkeprosess, har de nå fått innvilget 850 000 kroner per år i 3 år. Dette er flott og vil komme mange trengende døve og deres familier tilgode!

Andre Deaf Aid nyheter

- Deaf Aid har åpnet en ny liten skole i tilknytning til det grønne huset og nye barn har begynt i Det grønne huset
- Nye døve studenter har begynt på dataundervisning ved Cisco akademiet og de "gamle" studentene er ute i praksis
- To foreldreløse døve jenter som ingen ville ha, har fått skoleplass støttet av Deaf Aid
- den mobile hørselsklinikken i Nairobi ble offisielt åpnet 17.02.10 - se Deaf Aids hjemmeside: http://www.deafaid.org/

Les også hva Den Norske Ambassaden i Nairobi skriver på sin hjemmeside:
http://www.norway.or.ke/News_and_events/Development/Norwegian-Ambassador-flags-off-Deaf-Aids-Mobile-Hearing-Clinic-in-Nairobi/

Se også disse to korte videosnuttene på youtube fra Det grønne huset
NB: legg merke til tannbørstene som vi fikk av Jordan via våre Nyabondo-medlemmer Anne og Hans Erik Bryhn
http://www.youtube.com/watch?v=qkyxrspqYVM
http://www.youtube.com/watch?v=n9xreJBU3kE

Ha en strålende uke alle sammen og glem ikke å sette av 15. april til medlemskveld!

Mvh Maria og Nyabondo-gjengen

Nå begynner arbeidet på tomta for alvor!

Inngjerding er ferdig
Nyabondo-prosjektet har nådd en viktig milepæl: nå er nemlig inngjerdingen av tomta vår ferdig!! Dette er en viktig og sentral del av prosessen i Kenya, for det er først når tomta er gjerdet inn at den er "vår" og "urørlig" for andre. Tomta som Nyabondo-skolen skal ligge på er kjempediger (det kan undertegnede skrive under på da hun selv har gått opp hver eneste meter av tomta) og ligger ca 1 times kjøring sør for Nairobi. I dette strøket, som heter Isenya og nå er et nokså øde Masai-land, driver kenyanske myndigheter og private utbyggere med flere ulike byggeprosjekter (blant annet andre skoler), så det er spennende at dette blir en del av et større utbyggingsprosjekt i området.

Hva skjer i mars?
I løpet av mars vil flere ting skje. Det første er at leder for Deaf Aid Kenya, Jean Claude, tar med seg arkitekten og et byggeteam ut på tomta for markering. Markering av tomta innebærer at det skal merkes av hvor de ulike byggene og anleggene skal stå (skolebygninger, biogassanlegget  med tilhørende grisehus og jorde, lekeplass osv). Deretter skal byggeteamet sette i gang med graving til grunnmur og plattinger. Så når gjengen på Meaningful Safari kommer dit til påske, så får vi forhåpentligvis de første bildene fra selve byggeprosessen:)

Samle flere om oppgaven
I prosjektgruppen jobber vi nå for tiden med idèer til ulike tiltak som kan gi oss flere støttemedlemmer og mer penger. Vi kommer ikke unna at skolen ikke bygges uten penger og penger vokser som kjent ikke på trær.  Så vi oppfordrer alle våre medlemmer til aktivt å verve kolleger (eller andre familie og venner) og bidra til at Nyabondo-skolen skal bli en realitet så snart som mulig. Jeg kan ikke understreke nok at dette er et fellesskapsprosjekt hvor vi er avhengig av at mange nok skal gå sammen for at vi skal komme over mållinjen (OL-inspirert ordspill). Husk at når mange nok trår til sammen og deler på regningen, så blir ikke regningen pr hode så aller verst heller. Dette skal vi få til, folkens!

MedlemskveldSett av torsdag 15. april 2010 til medlemskveld. Vi liker å bli kjent med medlemmene over god mat og drikke, og da har vi også helt ferske bilder fra påsketuren Meaningful Safari.

Men i denne omgang legger jeg ved noen bilder av inngjerdet tomt: 


Med ønske om en snarlig vår, Maria!!

Meaningful Safari påsken 2010

Nå er alt klappet og klart for nyabondo-gjengen som drar på Meaningful Safari til Kenya i påsken. Avreise er 26. mars. Det er en svært entusiastisk gjeng som reiser nedover og 18. februar møtes de til informasjonskveld i Skattekvartalet. Vi er stolte av at vi for andre gang har klart å engasjere medlemmene til å delta på denne opplevelsesrike safarien. De skal bl.a. besøke Deaf Aid og høre mer om Nyabondoskolen og arbeidet som organisasjonen gjør for de døve i landet. Vi gleder oss til å få bilder og reisebrev fra dem. Safarituren arrangeres i samarbeid med Hjelp til Selvhjelp i Afrika, Deaf Aid og Flamingo Safari ltd. Ønsket du å delta ? men hadde ikke anledning i år? Da kan vi berolige deg med at Safarituren også blir satt opp påsken 2011.

Hilsen Nyabondo-gjengen

Hei og godt nyttår!

Da er 2010 noen få uker gammelt og "prosjekt nyabondo" er nå klart for lansering på noen av de andre kontorene i regionen. Vi hadde et meget travelt, interessant og oppmuntrende møte med lederen i Deaf Aid Norge, Marit Kolstadbråthen, forrige uke og her er lanseringsdatoene/stedene.

Mandag 25. januar Lillestrøm skattekontor og Sandvika skattekontor

Tirsdag 26. januar Ski skattekontor og Moss skattekontor

Vi gleder oss virkelig til å møte medarbeidere på de andre skattekontorene i regionen og håper vi blir en mye større og sterkere "Nyabondo-gjeng" - jo flere vi går sammen, jo mere får vi til:)

Jeg kommer tilbake med litt mer utfyllende info etter lanseringene - og da med bl.a oppdatering fra Kenya og litt om andre planlagte aktiviteter våren 2010, men vil i denne omgang bare minne om at vi har til salgs noen flotte håndlagede stoffkurver til inntekt for vårt flotte skoleprosjekt. Disse er laget av kvinner i Kenya og er en viktig inntektskilde for dem - "våre" kurver er laget i "Nyabondo-fargene" og i litt ulike størrelser. De kan brukes til dekor, oppbevaring av aviser, rot, garn,  ja ... de passer til så mangt og "piffer opp" med litt farge i rommet. Det er også en flott gaveidè hvis du ikke selv har behov for en:) Spre ordet:) 

Øvrig oppdatering om Deaf Aid: Marit Kolstadbråthen reiser til Kenya i februar blant annet for å åpne den nye mobile hørselsklinikken i Nairobi (dette er og har vært et stort prosjekt for Deaf Aid). Den skal åpnes sammen med den kenyanske helseministeren og den norske ambassadøren Elisabeth Jakobsen 15. februar og her skal man blant annet få utført hørselsmålinger, støping av enkle ørepropper, dele ut eller selge (for en billig penge) hørselsapparater, gi informasjon og råd (om blant annet korrekt medisinering) og jevnlig ha lege ombord som bl.a kan behandle hørselsbetennelser (preventivt). Dette er et kjempebidrag til de døves hverdag og især de som er fattige/bor i slummen.

Marit takker nok en gang for støtten - den settes enormt stor pris på. Hun sier at det å bygge opp en slik "bevegelse" som vi er i ferd med å gjøre, tar lang tid, men at man må ta små skritt og bruke tiden til hjelp. Da hun startet for 6 år siden, visste ikke hun heller hvor veien ville gå og at de i dag skulle se tilbake på alt de har fått til og til og med blitt en Norad-støttet organisasjon. Hun gleder seg til videre samarbeid med oss - la oss vise henne og de døve barna hva vi klarer å få til når vi slår mange hoder og hjerter sammen:)

Mvh Maria - prosjektleder Nyabondo

Tilbakeblikk

Hei hei alle Nyabondo-venner

Julen nærmer seg, og med den høytiden og påfølgende avslutning av året 2009 er det naturlig å ta et kort tilbakeblikk på det som har skjedd i prosjektet og prøve å samle noen tråder for fortsettelsen.

Den 23. april i år ble "prosjekt nyabondo" lansert i Skattekvartalet, og allerede ila kort tid fikk vi litt over 50 medlemmer. Kort tid etter hadde vi vårt første besøk fra Kenya, nemlig Patrik som er døvelærer på "det grønne huset" i Kiberaslummen. Samtidig hadde vi besøk av en journalist fra Skattebladet og artikkelen vår sto på trykk i november-nummeret.

I sommer dro en liten gjeng på den første Meaningful Safari til Kenya og ved siden av grunnstensnedlegging på tomta og arbeid med prosjektet, så var vi også på hjemmebesøk i slummen, på "det grønne huset" og møtte elevene, besøkte en "vanlig" kenyansk døveskole og på skikkelig wild life safari. De sterkeste inntrykkene kommer jo fra den altoverskyggende fattigdommen. Dens naturlige følger er hjerteskjærende. Men det gjøres mye godt arbeid både på lokalt, nasjonalt og globalt nivå ifht Afrika på områder som fattigdomsbekjempelse, utdanningstiltak, rettigheter og infrastruktur, slik at det er umulig ikke å se at det skjer noe der nede og å føle en viss optimisme for fremtiden (selv om ting går sakte og mange rammes i mellomtiden).

På sensommeren var Jean Claude (lederen for Deaf Aid Kenya) på besøk og vi arrangerte en meget hyggelig medlemskveld med både mat, "underholdning" og "auksjon" - de som var tilstede skjønner hvorfor enkelte ting står i gåsetegn.

Så kom høsten og garasjesalget ute hos Kirsten Underland i Ski - og dette ga oss både inntekter og erfaring, men ikke minst så vi at mange trådde til med hjelp (tid, ting, kaker, støtte mm). Dette var meget hyggelig og akkurat i "prosjektets ånd" - nemlig samlende!! Jeg føler jeg har blitt godt kjent med flere av dere og ser frem til å bli enda bedre kjent etterhvert som prosjektet skrider frem. Nå er det snart et nytt år - 2010 - og vi skal ha mange aktiviteter også i året som kommer. MEN først og fremst skal vi ut å lansere på flere kontorer i regionen slik at vi blir flere faste medlemmer - vi vet det er mange der ute som har lyst til å gi av sitt overskudd. Til vår store glede er det også påmeldt 12 stykker (to safaribiler) til Meaningful Safari i påsken 2010 - disse kan bare glede seg til en helt fantastisk, eksotisk, innsiktsfull og morsom tur med Flamingo Safari og Kirsten i spissen. Som kollega er Kirsten en skikkelig flink og morsom energibunt, så dere kan sikkert se for dere henne som "safarist" og reiseleder - latteren sitter alltid løst, hun tar skikkelig godt vare på sine medmennesker og har et hjerte så stort og grenseløst at man må bare ta av seg hatten!!

OM JULEN ... fra mitt perspektiv: Julen kan være (og er) en fin tid av veldig mange ulike grunner. Julen er en flott tid til å gi av seg selv og til solidaritet. Tid med familie og venner. Tid til ettertanke. Men julen er også for mange blitt et kjøpepress, statusjag og stress og mange bruker julen til unødvendig fråtsing. Julen er den tiden på året hvor man oftest hører fraser som: "jeg vet ikke hva jeg skal kjøpe til den og den, for den har jo alt" og "hva kjøper man til de som har alt da?" og det er symptomatisk på et samfunn som drukner i overforbruk. Julen er derfor for meg en litt "bittersøt" tid: en tosidig periode som alltid setter meg i et forbausende schizofrent humør (jada, jeg bruker ordet schizofrent vel vitende om at dette ikke er fagbetegnelsen for splittede personligheter). Den ene delen av meg er hoppende ekstatisk over hvor herlig det er å endelig kunne tilbringe litt kvalitetstid med familie og venner, unne oss littegranne ekstra og høre på julemusikk og tenke over neste års nyttårsforsetter osv. Den andre delen av meg blir litt melankolsk... trist ... tynget... fordi jeg vet så inderlig godt at ikke langt fra mitt overfylte middagsbord, så sitter det mange mennesker som kanskje har lett i søppelet for å få spise. Jeg gråter innvendig. Ikke bare for deres sult og desperasjon, men mest for den tvangen og valgløsheten de lever under. Ingen mennesker velger å leve i fattigdom og fornedrelse. Ingen mennesker liker å fryse eller å bli syke. Alle ønsker seg et godt liv. Det er bare få forunt å ha det - 365 dager i året.

MEN alle dere er med på å skape begynnelsen på et bedre liv for 96 barn som fryser og er sultne i dag. Alle dere er med på å gjøre morgendagen bedre for dem og etterhvert deres nærmeste familie og lokalsamfunn. Jeg takker dere fra bunnen av mitt hjerte for at dere vil ta del i dette.

Det å starte et prosjekt som dette sammen, gå opp løypa, prøve og feile er det ikke alle som bare kaster seg uti, men vi skal klare det. Jeg vet at ting tar tid og at det naturligvis er noen bratte motbakker når man starter noe så stort som dette, men som jeg har sagt ved flere anledninger før (tror jeg) så skjer det mange ting i kulissene og Rom ble ikke bygget på en dag. Så jeg må bare håpe og be at dere blir med oss videre. Jeg venter i skrivende stund på bilder av at tomten er inngjerdet, men jeg føler ikke at denne mailen kunne vente særlig lenger nå... (jeg blir nemlig borte fra imorgen og frem til slutten av neste uke). Men jeg mailer dere bildene så snart jeg får dem fra Jean Claude (sammen med info om geologiske undersøkelser og prøveboring for vann):)

JULEGAVER MED MENING: Prosjektet har nå fått inn flettede kurver som vi selger til inntekt for prosjektet. Disse er håndlagede av fattige kvinner i Kenya, og dette er en viktig inntektskilde for dem. Kurvene er flotte og fargerike og kan brukes til oppbevaring, aviskurver, pynt eller lignende; altså fine gaver nå i julen. Jeg ser at det er veldig i tiden å kjøpe "etiske" gaver fra de store organisasjonene, men jeg minner igjen om at i dette prosjektet så går ikke en eneste krone til lønn, administrering, reklameutgifter eller annet, men rett til bygging av døveskolen (ja, dette var litt egenreklame). Kurvene koster 400 kroner og kan fås ved henvendelse til meg.

Jeg vil til slutt ønske alle nyabondo-vennene en riktig GOD JUL og GODT NYTT ÅR - jeg håper at 2010 vil bli et enda bedre Nyabondo-år, at nye samarbeid skal vokse frem og at vi - når vi kommer til 23. april 2010 og 1årsdagen for lanseringen, så er det som en enda større, sterkere og mer sammenvevd gruppe som klatrer i stadig slakkere oppoverbakker.

Hjertelig hilsen Maria - prosjektleder Nyabondo

Her er safariprogrammet for Meaningful Safari påsken 2010

Trykk på linken:
http://viewer.zoho.com/docs/rOdMcj

Oppdatering

Hei hei alle sammen

Nå er det en liten stund siden jeg har blogget, og det har skjedd litt av hvert i det siste. Her er en liten oppdatering:

GARASJESALG:
Forrige helg hadde vi vårt første garasjesalg!! Det hele skjedde i Ski (hjemme hos Kirsten og Helge Underland), og til vår store glede, solgte vi for hele kr 15. 000,-. Ikke bare tjente vi penger, men vi hadde det kjempegøy med jobben!! Vi hadde samlet inn lopper fra kolleger, venner og kjente og annonsert både lokalt i Ski og på internett. Og gjennom helgen stilte venner og kjente opp, både med oppmøte, småsnakk og sågar med kaker og fruktkurv til utlodning og salg. På lørdag kom det også en journalist fra Østlandets Blad, så der sto det en liten artikkel om oss mandag denne uken (i papirutgaven). For de som vil se nettartikkelen: http://www.oblad.no/article/20091018/SKI/798109107/1131/Nyheter

Vi vil gjerne takk alle som har bidratt til at garasjesalget skulle bli så vellykket! (om det var med timer, lopper, kaker, råd, tipsing eller andre ting): det satte vi stor pris på!

NY PROSJEKTGRUPPE og dennes videre arbeid:
Vi har forøvrig blitt en ny prosjektgruppe siden sist: noen måtte forlate oss pga tidkrevende kalendere og bytte av jobb, så vi måtte erstatte dem med noen nye friskuser. Vi er fortsatt meg selv (Maria Nøkleby), Kirsten Underland, Kari Ann Årseth og Svein Haddeland, men de to nye er Bjørg Helene Løberg og Therese Liljegren.
Vi har i høst restrukturert litt og har nå begynt med en ny måte å jobbe på for å få litt sving i sakene. Vi møtes nå ukentlig og jobber for tiden for å utvide prosjektet slik at vi kan nå flere medlemmer. Vi skulle ha startet opp med å besøke noen av de andre kontorene i regionen nå i oktober, men pga. den ikke så ukjente tidsklemma, så har det blitt bittelitt utsatt. Men vi ser jo at folk blir med på lønningspilser, yogaklubber, pokerkvelder og treningstilbud, så vi er helt sikre på at mange vil bli med på et etisk prosjekt også. Dette er både meningsfult og moro å drive med. Av de som ikke er faste støttemedlemmer, har vi blant annet fått tilbakemelding på at mange allerede støtter andre tiltak privat. Det viktigste er jo at folk gir av sitt overskudd!! Om det går til å bygge døveskole i Afrika sammen med kolleger eller om de støtter Amnesty, Leger uten grenser eller har fadderbarn, er jo underordnet. Vi blir glade når folk gir og viser at de bryr seg!

STATUS FRA KENYA:
Vi har tomten som skolen skal stå på og alt det formelle er i orden. Skolen er ferdig prosjektert med tegninger fra arkitekt osv, og tomten er nå gjerdet inn (dette får vi snart bilder av fra Jean Claude). Jean Claude er i disse dager ute etter anbud på geologiske undersøkelser og prøveboring på grunnvann. I Kenya kan man ikke alltid stole på offentlig vannforsyning og især det siste året, hvor det nesten ikke har regnet, så har dette med vann vært svært vanskelig. Landet sliter med tørke og alt som det fører med seg. Så vurderingen er at det er verdt å bore etter eget vann og stå for egen vannforsyning. Vi skal jo også ha biogass-anlegg i tilknytning til skolen, og både til bygging og drift av dette samt landbruket (drift av griser) så er man avhengig av forutsigbar vannforsyning.

ØKONOMI:

Vi er klar over at dette med avtalegiro/kontonummer har feilet opp til flere ganger. Vi er i kontakt med Marit (leder av Deaf Aid Norge) løpende for å forsøke å løse disse utfordringene. Vi beklager at dette har oppstått, men håper at Nyabondovennene selv besørger innbetalinger til dette er ordnet. Ta gjerne kontakt med Kari Ann Årseth hvis dere har mistet/ikke finner kontonummeret til Nyabondo.

PR:
Foruten artikkelen i Østlandets Blad (se over), så er vi nå med i neste utgave av Skattebladet. Så ikke glem å lese neste utgave.

NYABONDO-HJØRNET I SKATTEKVARTALET:

Nyabondo-hjørnet skal nå jevnlig oppdateres med nyheter. Hvis det er ting du lurer på ifbm prosjektet, så kan du altså enten finne det på Nyabondo-hjørnet eller her på bloggen.

Har du innspill / forslag til prosjektgruppen, så nøl ikke med å ta kontakt. Vi vil svært gjerne ha aktive medlemmer og alle forslag vil bli seriøst vurdert. Og selvfølgelig setter vi umåtelig stor pris på verving via nettverk. Så ha alltid de døve barna i slummen med deg i tankene, og tenk hvilken enorm forskjell en utdanning kan gjøre for et barn som ellers ville forbli i slummen. Klarer du å få med deg en kollega eller venn på dette, så er vi alltid ett skritt nærmere Nyabondo-drømmen!

Hilsen Maria (prosjektleder nyabondo)

Takk for sist og en liten oppdatering

Jeg vil starte med å si takk for sist og refererer da selvsagt til medlemsfesten vi hadde i kantina. Det var en meget hyggelig kveld med mange morsomme sprell (flere og flere utover kvelden får jeg vel si hehe) og ikke minst mange innspill og idèer til prosjektet vårt. I tillegg er jo slike kvelder gyldne anledninger til å bli kjent på tvers av avdelinger og selv ble jeg bedre kjent med flere av dere. Det synes jeg var kjempehyggelig! Faktisk så hyggelig at vi jo helt glemte å ta bilder - sorry...

Når det gjelder innspillene deres, var èn av tilbakemeldingene at vi ikke har vært flinke nok til å få ut informasjon om at det går an å bare betale enkeltbeløp til konto. Denne uken har vi derfor lagt ut informasjon (med bilde fra grunnstensnedleggingen på skoletomta) i alle sine hyller på Skattekvartalet og oppgitt kontonummeret til prosjektet. La oss håpe pengene strømmer innJ

I tillegg har vi, som dere sikkert har sett, fått lov å sette opp to myntbøsser i de to kassene i kantina  alle monner drar!

Vi fikk også innspill om å dra med flere kontorer i regionen. Dette er en tanke vi også har hatt ? og nå har vi planlagt ?oppstartsmøte? på tre av våre nabokontorer: Ski, Lillestrøm og Sandvika. Disse går vi gang med allerede til uken (uke 41), og vi har fått flere tilbakemeldinger om nysgjerrighet og entusiasme fra disse kontorene. Det blir veldig spennende å se hva slags respons vi får når vi kommer ut i periferien vi gleder oss og går i gang med høsten med FULL GLØD!

Som nevnt skal vi ha garasjesalg til inntekt for prosjektet helgen 17. + 18. oktober og det hele skal foregå ute hos "the Underlands"... Dersom dere har ski, sykler, barnevogner, kjelker, kjøkkenutstyr, treningsapparater, stilige lamper osv (som dere gjerne vil bli kvitt), så ta kontakt med Kirsten Underland på mail og avtal levering/henting (kirsten.underland@skatteetaten.no)

Jeg minner om at et nytt safariprogram ? for Meaningful Safari i påskeferien 2010 -  er lagt ut på nyabondo-hjørnet. For oss som har vært med en gang, så kan jeg love at det er en spennende og minnerik opplevelse, og ikke minst en øyeåpner i forhold til hvor heldige vi er her på vår lille hylle av verden. Jeg kan ikke understreke nok betydningen av å hjelpe de som er mindre heldig stilt enn oss selv, og på en slik tur får man virkelig oppleve dette på nært hold. Safariprogrammet kan også fås ved henvendelse til Kirsten (det var meningen å legge det ut på bloggen, men pga - forhåpentligvis midlertidige - tekniske problemer, så har vi ikke fått det helt til enda).

Til slutt og som vanlig vil jeg avslutte med en oppfordring til alle medlemmene om å gå ut og snakke varmt om prosjektet og hvor godt det føles å være med å gi.

Mvh Maria

Diverse info

Meaningful Safari sommeren 2009




Visjonen er at denne skolen skal ? ved ferdigstilling og driftsoppstart ? være et selvgående prosjekt (ikke bidragsavhengig i all fremtid). Ved hjelp av landbruksdrift i tilknytning til skolen, biogassanlegg, og diverse andre tiltak knyttet til det praktiske og det økonomiske så er håpet vårt at skolen skal "stå på egne ben". Dette er helt i tråd med prinsippet om Hjelp til selvhjelp.


Mvh prosjekt nyabondo

Til slutt: Vi trenger deres hjelp til verving av faste månedlige medlemmer. Så hvis dere har noen gode ideer på hvordan prosjektet skal bli helt uimotståelig for folk, så ikke sitt og hold det hemmelig. Vi tar imot alle idèer og bidrag med STOR takk. Og glem ikke å snakke varmt om prosjektet hver gang det byr seg en anledning. De døve barna i Kiberaslummen er avhengig av vår hjelp!

Vi har nå postet reisebrev med bilder fra den aller første "Meaningful Safari". I tillegg har vi ? hver dag i lunsjen - en digital fotoramme som står på Nyabondo-hjørnet i kantina på Skattekvartalet med ulike bildeserier fra turen. Det vil være ulike temaer hver uke: denne uken (uke 33) har vi dyrene på safarien. Neste uke vil det legges ut en ny bildeserie blant annet fra "det grønne huset", barna "våre" der nede, og ikke minst bilder av tomta og grunnstensnedleggingen. Bildeseriene tar bare noen minutter å se gjennom?


Medlemskveld 10. september
 
Vi skal arrangere en uformell og morsom "members only"-kveld 10. september. Endelig program blir sendt ut i egen invitasjon, men noen punkter på programmet er:

• besøk av lederen for Deaf Aid Kenya, Jean Claude (som er en utrolig morsom og spennende type) og Marit (lederen for Deaf Aid Norge)
• middag og litt i glasset
• bilder og historier fra "Meaningful safari" sommeren 2009
• kort presentasjon av neste "Meaningful safari" (som skal gå av stabelen i påsken 2010)
• artig Afrika-quiz med premie til beste lag
• litt mer i glasset (dette punktet går gjennom hele kvelden egentlig)

Garasjesalg

Lørdag 17/10 og søndag 18/10 skal Stiftelsen Hjelp til selvhjelp i Afrika arrangere et stort garasjesalg i Ski (hjemme hos Kirsten og Helge Underland). Inntektene skal uavkortet gå til byggingen av Nyabondo Døveskole. Så nå er vi på loppejakt: har du/dere ski, sykler, skøyter, kjelker, barnevogner, pene lamper, toastjern, filmer/DVDer, radioer eller lignende? som bare står i en kjellerbod eller på loftet, så ta kontakt med Kirsten Underland eller Maria Nøkleby. Vi er fortrinnsvis ikke ute etter klær og møbler denne gang, men lett omsettelige varer som ikke tar for stor plass. Så bruk denne anledningen til å rydde hos deg og dine og bli kvitt en del av det som støver ned. Vi kommer til å servere vafler og saft (og kaffe) og det er bare hyggelig om folk stikker innom også (altså i tillegg til å gi lopper)J

Reisebrev - Meaningful Safari 21.juli - 1 august 2009

Onsdag 22.07.09

Etter en lang natt på flyet med mellomlanding i Amsterdam, ble vi hentet på flyplassen i Nairobi av Kirsten og Daniel (Daniel er lederen for Flamingo Safari og utdannet guide - han var sjåføren vår på hele turen - se bilde av han nederst).

Vi kjørte rett til Deaf Aid kontoret og leverte fra oss alle koffertene med klær og utstyr vi hadde samlet inn. Det var 6 store kofferter og ennå litt til. Vi fikk så en omvisning på Deaf Aids kontor, og fikk hilse på en klasse som hadde voksenundervisning/datakurs på døvespråk. De presenterte seg for oss, og vi fikk alle nye "døvenavn" fra dem.

Så dro vi for å kjøpe stoff til de som ville ha noe sydd hos skredder - vi valgte selvfølgelig kona til Daniel som har en stoffbutikk i en lokal "handlegate". Her myldret det med folk overalt. Det lå skur på skur (som var butikker) nedover hele gaten. Luften var fylt av støv og eksos, og lukten krevde en viss tilvenning. Ferden videre gikk til Karen Blixen museet og etterpå spiste vi en kjempegod lunsj på Karen Blixen coffee farm. Etter lunsj, dro vi til en sjiraff-park og Kari Ann ble meget betatt av den ene sjiraffen (se bildet under). Det var tårer i øynene hennes når vi måtte dra. På kvelden dro vi til Scripture Mission for innlosjering. Scripture Mission har enkel standard og middagen denne kvelden var seigt geitekjøtt. Maria klarte seg med bare potetene (he he he)... Siden vi nesten ikke hadde sovet på nattflyet, ble det en tidlig kveld i seng.




Etter enkel frokost, møtte vi opp på Deaf Aid's kontor for et kort info-møte. Lederen av Deaf Aid Kenya, Jean-Claude (se bilder lenger ned) informerte om hva de gjør for de døve og hvordan de integrerer de døve i samfunnet.

Etterpå dro vi til "det grønne huset" i Kiberaslummen. Huset var virkelig en liten grønn oase for barna som var så heldige å få være der. Bak høyt gjerde og stor port med dørvakt lå det lille grønne huset. Her var det ca 25 barn som kom hver dag for skoleundervisning. De nye barna måtte læres det meste, alt fra å bruke vannklosett til å spise med kniv og gaffel. Da vi kom, ble vi tatt  imot med åpne armer, klemmer og "sang" ( ... dvs. barna klappet og danset i takt når lærerne sang). Vi spiste skolemat sammen med ungene, og mens de gjorde seg klar for en ettermiddagshvil, lurte vi oss ut i bakgården og la ut alle lekene vi hadde tatt med oss fra Norge. Maria og Ken danterte de ut over lekestativene, mens andre barn fra slummen hang over gjerdet og ville gjerne ha...Når de døve barna fikk komme ut til oss og så alle lekene, ble det reneste julaften. De stormet fram med smil og latter og det ble litt konkurranse om de største lekene, men det roet seg etterhvert og de delte broderlig etter en stund.




Etter "det grønne huset",  fikk vi lov til å bli med på hjemmebesøk i slummen til en av guttene, Farahn. Kiberaslummen er Afrikas neststørste slum, og det gjør et sterkt inntrykk å gå gjennom disse "gatene"... Vi fikk instrukser om ikke å ta direkte bilde av noen der inne, da de selvfølgelig kan føle dette som støtende. Vi måtte heller ikke stoppe opp, bare gå rolig videre. Vi fikk masse oppmerksomhet hele veien; folk stirret og barn ville hilse og følge etter oss. Det var lyder, lukter og syn en bare må oppleve. Så ble vi ønsket velkommen inn hos familien til Farahn. Det var et lite mørkt rom avdelt med et tøystykke til soverom og "kjøkken". To krakker, et bord og en liten sofa var det de hadde i stua, men de var stolte av å vise frem hvor fint de hadde det ifht da Marit (fra Deaf Aid Norge) hadde vært der for 3 mnd siden... Som takk for at vi fikk besøke de, fikk de en eske med matvarer verdt ca 50 kroner. De kunne nesten ikke tro sine egne øyne. Det var nok ingen av oss som ikke hadde tårer i øynene når vi gikk derifra. Dette var sterkt å oppleve.

På kvelden dro vi inn til sentrum av Nairobi og spiste på en restaurant som het "Big Tree Restaurant" - navnet fordi det vokste et stort tre midt i restauranten.


Høytidelig dag i dag: vi reiste sammen med Marit og Jean Claude til tomten der skolen skal bygges for grunnstensnedlegging og seremoni. Vi hadde også med oss et par av barna fra "det grønne huset", Faith og Maxwell. Tomten lå på et (i dag) øde og tørt sted, men det er planlagt mye nybygging i området, blant annet flere internatskoler (bygget av både andre organisasjoner og kenyanske myndigheter). Grunnstenen ble lagt ned av Maria, Kirsten og de 2 barna. Siden tomten opprinnelig var eid av masaier, kom det 6 masaier for å velsigne jorden og skolen for oss og overrekke jorden fra masaiene til de døve barna. Velsignelsen og overleveringen besto blant annet i masaisk dans og sang. Som dere kan se på bildene, ble også vi "ikke-masaier" med på dansen.

   



På bildet øverst til venstre er Jean Claude han som sitter til høyre for Maria (med blå skjorte)


Etter den høytidelige seremonien, satte vi kursen mot en strutsefarm: Masai Ostrich Resort, hvor de fleste i gruppen spiste strutsekjøtt, mens andre i gruppen nøyde seg med å ri på struts (Kari Ann, Sara og Maria var den tøffe trioen som red på de ville beistene)... Vi vet ikke hvem som var mest skjelven etterpå...oss eller strutsene. Til info: en struts blir mellom 2 og 3 meter høy og den kan veie alt fra 65 - 130 kilo. En struts` hastighet på land kan gå opptil 72 km/t)...


 Kari Ann på struts (ikke det at bildet egentlig trenger en forklaring)


Vi kjørte så tilbake til Nairobi og kvelden ble avsluttet med kalde øl/drinks på Zimba Bar (Zimba betyr løve på kenyansk).


Startet grytidlig med kursen mot Nakuro. Kjøreturen som går langs store deler av Rift Valley, tok ca 2 1/2 time og bød på frodig og grønn natur over daler og fjell. Rift Valley er ca 6 000 kilometer lang og strekker seg fra Syria i nord og helt ned til Mosambik i sør. I Rift Valley har man funnet det forskere i dag tror er rester av de første mennesker på jorden.

Vi sjekket inn på Merica Hotel i Nakuro og gjorde oss klare til vår første wild life safari på Lake Nakuro. Denne nasjonalparken og innsjøen er bl.a. kjent for sine mange tusen røde flamingoer, men det manglet ikke på andre ville dyr der heller. Vi ble møtt av masse pippi-apekatter allerede før vi kjørte inn i parken, og inne i parken så vi apekatter, bavianer, sjiraffer, svarte og hvite nesehorn, impalaer, dik dik, villsvin, flamingoer (i tusentalls), maribu storker, pelikaner, bøfler, sebraer, hyener, sjakaler og endelig...en LØVE. Denne lå og sov under et tre ca 70 meter fra oss, og det var akkurat på tampen av dagen før vi skulle ut av nasjonalparken, så vi følte oss svært heldige og priviligerte som hadde fått opplevt og sett så mye allerede på første dagen. Vi avsluttet dagen med en bedre buffet på hotellet. Siden vi var oppe så tidlig hver morgen, så ble det ikke noe særlig natteliv å skryte av (Maria stakkar, måtte legge seg mellom 22 og 23 hver kveld:-))

 


Søndag 26.07.09

Nok en grytidlig start på dagen: vi skulle nemlig få med oss soloppgangen inne i nasjonalparken. Det var så vidt vi kom inn uten å måtte betale nye billetter, men heldigvis ordnet det seg i et vaktskifte. Vi kjørte litt annen rute på dag 2, og så enda flere dyr. I dag fikk vi også se en ung hannløve på nært hold. Han lå og sov på en liten knaus 20-30 meter fra veien og til å begynne med hvisket vi til hverandre for ikke å vekke han, men så fant vi ut at vi ville ha han våken, så vi ropte og prøvde å vekke han uten hell... Av metodene vi forsøkte, var blant annet "VOFF VOFF" og "komme da, puuuuusen... puuuus pss pss pss" og diverse andre lyder og litt plystring. Men ingenting bet på denne trøtte karen, så vi fant ut at joik måtte være tingen. Vi joiket og joiket til han, og det hadde han tydeligvis ikke hørt før, for da våknet han, reiste seg opp og kom nærmere og nærmere oss for å sjekke hva slags galninger dette var...hehe. Han kom helt inn til bilen og lusket videre over veien, og borte ble han. Noen i gruppen synes dette var ubehagelig nærme - denne personen ble kåret til "turens pyse" (vi liker ikke å nevne navn ha ha ha)

 litt morgengretten, denne her... joik er ikke for alle:)


Så dro vi tilbake på hotellet for en rask frokost før vi skulle ut på langtur: neste stopp var nemlig Kisii. Mer eller mindre velutviklet vei og landskapet varierer veldig fra helt tørt til grønne daler med kaffe- og teplantasjer. Når vi ankom Kisii, ble vi tatt imot av en av Deaf Aids ansatte på ressurs-senteret som Deaf Aid har åpnet der, Joseph. Han tok oss med til den døveskolen som Marit var på første gang hun var i Kenya - Gianchere Døveskole. Dette er en "typisk kenyansk" døveskole, og det ble en meget sterk opplevelse. Her var det fattigslig og dårlig og barna manglet det aller meste. Det var 125 barn som bodde på internat der; jenter og gutter i hver sin "sovesal" hvor de lå på dårlige madrasser og manglet mygg-netting. I en liten koffert nede ved fotenden av hver enkelt seng var alt de eide og hadde. Men barna smilte og var glade og stolte over det lille de hadde. Huff, for noen kontraster vi opplever.

 


Hele Kisii var tydelig en fattig by. Det var fullt av mennesker overalt, og lite moderne. Vi lå på det beste hotellet i byen, og selv det var dårlig etter vår standard. Badegulvet var vått fordi sisternen lakk, og vinduet hadde en glippe på 5 cm på glasset... midt i malaria-land. Vi sloss med myggnettingen hele natten (selv om den også var full av hull...)  Og vi klaget og klaget... mens tankene går til de barna på Gianchere døveskole... de klaget jo ikke.


Vi kjørte tidlig fra hotellet i Kisii for heller å komme til Kisumi og et bedre hotell. Her var også lanskapet frodig gjennom te- og kaffe-plantasjer. Kisumi ligger ved den kjente Victoria Lake. Endelig kom vi på et hotell med bra standard og svømmebasseng igjen. Vi hadde så langt på turen ikke hatt tid til å nyte solsengene og bassengene, så nå bestemte vi oss for å endre programmet litt, slik at vi fikk en ekstra natt her og ha litt "avslappende" ferie. Etter noen timer på bassengkanten, stelte vi oss og dro inn til byen på et pizzasted. God pizza og noen Tuskere (kenyansk øl) etterpå, dro vi på hotellet og la oss.

 Arne (pappaen til Maria) sjekker bassengtemperaturen


Noen ville ligge på bassenget i dag, mens andre var oppe i otta for å få med seg soloppgangen på Viktoriasjøen.

Maria, Ken, Kirsten, Kari Ann og Daniel dro i mørket ned til havna og møtte Tom og Daniel (en annen Daniel) som tok oss med på 4 timers guidet tur på Viktoriasjøen og gjennom mangroveskogen. Tom - vår eminente guide -  er miljøverner og Viktoriaekspert (det han ikke kan om dyr- fugl- eller naturlivet rundt Viktoriasjøen er ikke verdt å vite) og han fortalte engasjerende om det hele. Soloppgangen var utrolig vakker. Vi fikk hilse på fiskere som hadde vært ute hele natten og fisket. Vi så flodhester som lå og duvet i vannskorpen, og et utrolig flott fugleliv. Vi kjørte også inn til et fiskemarked. Så gikk vi i land og gikk gjennom en liten landsby der vi fikk se inn til en familie og lære litt om hvordan de bor og lever. Vi kommer til å holde kontakt med guidene Tom og Daniel.



Resten av dagen var vi ved bassenget og vi bare måtte tilbake til det pizzastedet i byen på kvelden.

Onsdag 29.07.09

Laaang kjøretur fra Kisumu til Maasai Mara (nasjonalpark og enormt stort masaiområde - masaiene er nomader).
Sara - som de siste dagene hadde vært litt magesyk, ble dårligere og siden vi skulle kjøre gjennom Kisii på veien, stoppet vi innom et sykehus der. Som nevnt over, så var dette en fattig by og det bar også sykehuset preg av. Sara kommer raskt inn til legen, og skal videre på laben for å ta prøver, men siden strømmen har gått, ble det venting ..... og venting ...... og venting. Etter nesten 2 timer, kommer endelig strømmen tilbake,  og etter mye om og men, blir hun diagnosert med malaria. Vi er noe tvilsomme til den diagnosen (vel vitende om at leger her nede ofte sier malaria når de ikke finner hva annet det kan være), men hun får nå i hvert fall massevis av medisiner mot malaria.

Turen fortsetter mot Maasai Mara og den siste timen er på en så humpete vei at vi finner det svært merkelig at bilen kan tåle dette. For stakkars Sara er nok dette noe av det verste, men vi kommer nå frem til leiren akkurat før mørket (og det var flaks, for det hadde ikke vært lett ... kanskje til og med umulig... å finne frem etter solnedgang).
Vi ble møtt at masaier i teltleiren og installert i teltene (teltene er fine og nye med myggnetting på alle "vinduer", vannklosett, dusj med varmtvann og det hele) ... og lys inne i teltet fra 19 -22. Vi fikk streng beskjed om å holde oss inne i leiren da det kan være ville dyr nokså nært til leiren etter mørkets frembrudd. Etter vi hadde lagt oss og stillheten hadde lagt seg over leiren (litt etter klokka 22), begynte vi å høre masse lyder, og en elefantfamilie som holdt til i nærheten vekket oss på natta. Det var heldigvis vakter rundt campen hele natten som gikk med spyd og fakkel, så vi kunne føle oss trygge... sa de (he he he)

Solnedgang i Maasai Mara



Torsdag 30.07.09
Maasai Mara nasjonalpark kan nesten ikke beskrives med ord. Og det å være her under migrasjonen - med så mange hundretusener av ville dyr - det oppleves nesten som uvirkelig. Idag var vi også på en aldri så liten "fotsafari" (jada, vi hadde med oss guide med skarpladd gevær) OG vi krysset grensen til Tanzania med noen få steg (over på Serengeti).

Så geparder i dag - så nå kan vi krysse av for "the big five". Geparder er visst sjenerte vesener som ganske ofte glimrer med sitt fravær, så dette var sjeldent og utrolig morsomt å få med seg. Vi har blitt fortalt av en nær (og troverdig) kilde (Kirsten) at til tross for utallige safarier, så har hun ikke sett geparden enda, så hun følte det som litt "urettferdig" at vi skulle få oppleve dette på vår første safari, men men... Til info: geparden er verdens hurtigste pattedyr og kan trolig oppnå en fart på ca 110 km/t (den høyeste farten som er dokumentert er 102,4 km/t), men jeg stoler på "forskernes antakelser" om toppfart. Slekten "geparder" er en søsterslekt til pumaen. Det sies at den er sjenert, men de to som vi "traff på" så ut til å nyte rampelyset. Til tross for ca 20 biler på det meste, så slanget de seg på en liten knaus rett foran øynene våre, strakk seg litt, kvesset klørne på et tre og lekte litt med hverandre. Vakre dyr!!!

 


Da vi kom tilbake til campen, spiste vi middag i middagsteltet og tok noen øl og drinker med sjefen på Sunshade Camp. Han og Daniel fortalte en del om den kenyanske kulturen og kvinnesyn (og maasai-tradisjoner) - Maria hisset seg litt opp, diskusjonen ble tildels høylydt, men absolutt lærerik og interessant, og til tross for ulike synspunkter, kom vi til en viss enighet og la oss som gode venner alle sammen.

Fredag 31.07.09

Morgensafari i Maasai Mara - i dag så vi en hel løvefamilie: mor, far, to nokså nye løvebarn, mange eldre løvebarn og ikke minst en trøtt bestefar som lå i gresset og sov. Vi sto i over en time og glodde på disse herrrlige dyrene, og man kan ikke annet enn å gape over hvor majestetiske og mektige de er. Ikke later det til at menneskelig tilstedeværelse plager dem nevneverdig heller... Kanskje ikke så rart siden de ikke har noen naturlige fiender og dermed er "sjefene" i parken.

Mor, far (sover i bakgrunnen) og to babyer



På ettermiddagen setter vi kurs mot Nairobi - dette er vår siste kveld. I Nairobi skal vi møte Kirsten, Helge (mannen til Kirsten som har vært i Kenya i to uker for å jobbe med bygging av grisehus til bruk i fremtidig biogassanlegg på skole), Fredrik (Kirsten og Helges "assistent" - som har vært der i ti uker og jobbet med bygging av grisehus), Jean Claude (leder av Deaf Aid Kenya), hans kone Shiroh (som også jobber for Deaf Aid), Marit (leder av Deaf Aid Norge) og hennes nye volontør på Carnivore Restaurant. Jean Claude har også med seg mammaen sin som er på besøk fra Togo. Koselig avslutning på en innholdsrik tur.

Lørdag 01.08.09Daniel henter oss på Scripture Mission klokka 5 og kjører oss til flyplassen. Det er alltid trist med avskjeder - og især avskjed fra en så koselig, flink og morsom mann som Daniel. Han var en super safariguide, men ikke minst ble vi venner med han. Vi gleder oss til å se han på besøk i Norge i mai 2010. Inntil videre ønsker vi han all lykke til videre med videre oppbygging av virksomheten i Flamingo Safari og markedsføringen.

 Daniel varmer en norsk frossenpinn på en høyde med utsikt over bittelitt av Rift Valley.


Avsluttende kommentar:
Å lande på norsk jord sent lørdag kveld, var nydelig. Her i Norge har vi ingenting å klage på. Og èn ting er helt sikkert: vi er ikke de samme menneskene etter denne turen.  Man kan ikke reise hjem fra "Meaningful Safari" uten å ha med seg både erfaringer og visdom i kofferten. Måtte du som har lest dette, også få anledning til å være med på en safari med mening. Neste tur går av stabelen i påsken 2010:)


Tirsdag 28.07.09

Mandag 27.07.09

Lørdag 25.07.09

Fredag 24.07.09

Torsdag 23.07.09

Meaningful safari står for døren

NB: Dette er skrevet før avreise, men pga en rekke "uheldige omstendigheter" så ble det ikke postet på bloggen før i august.

Meaningful Safari står for døren

Det er nesten ikke til å tro, men nå er det bare ca 30 timer til jeg og Kari Ann (m/ diverse famile) går om bord på flyet med kurs mot Kenya og "den ordentlige oppstarten" av prosjekt nyabondo. Der nede venter vår gode kollega (og ildsjel) Kirsten på oss, sammen med daglig leder i Deaf Aid Norge (også en fantastisk ildsjel), Marit Kolstadbråthen.

Og der nede - i Afrikas "villmark", venter en foreløpig tom skoletomt. En safaritur. Inntrykk og minner.

På safarien vil vi oppleve storslått natur! Fantastiske solnedganger. Like fantastiske soloppganger. Et digert og frodig land med ville dyr; tildels så store og mektige at de kommer til å skremme vannet av meg hvis vi kommer for nære. Vi gleder oss. Dette vil bli en tur av de sjeldne og minnene fra første gang i Afrika vil vare livet ut!

Men det viktigste med vår reise er de menneskene vi skal hjelpe og skolen vi skal bygge. Det er nemlig dette som er basisen for "Meaningful Safari".

Vi har samlet inn noen hundre kilo med klær, leker og sko som vi skal ta med nedover ? tusen tusen takk til alle dere som har bidratt:)

Jeg ser på kalenderen at det er snart 3 måneder siden vi lanserte prosjektet på jobb. Vi håper - som nevnt tidligere - at dere vil bli med å engasjere flere kolleger i prosjektet. Drømmen er at nyabondo-prosjektet skal bli en felles og meningsfull "bistandsaksjon" blant kollegene på Skattekvartalet. Noe vi kan samles om og som alle kan ha et forhold til. Og noe vi kan se tilbake på med stolthet når skolen står ferdig. Da kan vi vise bilder og si: DETTE HAR VI FÅTT TIL!!!

Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er at alle dere som har tro på prosjektet og vil at vi skal lykkes, må ut og snakke varmt om det og bidra til at flere kolleger vil være med. Jeg får innimellom spørsmål fra noen av typen: hvordan går det med prosjektet ditt? Har du klart å skaffe mye penger? Har du fått flere givere? Og til det, må jeg bare svare: jeg får ikke til dette på egen hånd. Det er riktignok min idè som er satt ut i live, men det er et FELLES prosjekt for alle de som har meldt seg på, og det er derfor min bønn til dere at hver og en av dere hjelper til med å dra prosjektet i havn - og sørger for at vi gjør det beste vi kan SAMMEN for å nå vårt mål om ha en flunkende ny døveskole ferdig innen sommeren 2012.

Vi i prosjektgruppen håper også å se alle medlemmene på vår første ?members only?-kveld i slutten av august / begynnelsen av september. Dato og program kommer vi tilbake til, men det blir mat og drikke, vi vil vise film/bilder fra turen vi nå skal på, vi får besøk av lederen for Deaf Aid Kenya, Jean-Claude (med et etternavn som jeg ikke kan verken uttale eller stave) og diverse overraskelser i form av underholdning og annet.

Jeg har for øvrig fått flotte klistrelapper med Nyabondo-logoen på (som er laget så de passer til den tingesten vi har rundt halsen med ID-kort på jobben). Tusen takk til Kjell Magne Lien som betalte den regningen for oss!

Jeg håper dere vil klistre denne lille runde "reklamelappen" på hver deres ?ID-kort-tingest? slik at alle kan se at dere er med å støtte dette flotte tiltaket. Så gjør nyabondo-logoen kjent og kjær - kom innom meg på plassen min (6B) og hent ditt klistremerke.

Litt praktisk informasjon til slutt: jeg har fått tilbakemelding fra noen om at de ikke fikk giroen for juni. For de av dere som registrerer at betaling ikke er trukket for juni, så setter vi umåtelig stor pris på om dere betaler dette beløpet samtidig med juli-giroen. Dere skal ha fått tilsendt en ny avtalegiro fra Deaf Aid - vi beklager merarbeidet dette har medført, men dere vil ikke bli trukket dobbelt på grunn av dette.

Nå skal jeg hjem og begynne å pakke - vi gleder oss til å dele opplevelsene og minnene med dere når vi kommer hjem.

Stor og takknemmelig hilsen fra prosjektleder, Maria

Besøk fra Kenya

Torsdag 14. mai hadde vi besøk av Deaf Aid v/ Marit Kolstadbråthen og døvelærer Patrick fra Kiberaslummen i Nairobi. Vi hadde en kort fremvisning av filmen til Kirsten, enkel lunsj og omvisning i Skattekvartalet.

Tusen takk!

Takk
Jeg vil starte med å takke alle givere. Vi er kun tre uker++ etter lansering og "nyabondo-gjengen" teller allerede nesten 50 medlemmer. Det betyr at utenom fagforeningene er vi den største "gruppen" på jobben som har en felles plattform og en felles drøm: nemlig å sørge for at 96 døve barn fra slummen i Nairobi skal få en skole å gå til hvor de kan lære seg et grunnleggende språk og grunnleggende ferdigheter slik at de kan utdanne seg og skape seg et verdig liv.
Vi takker også Jordan for tannbørster til barna. Jordan har besluttet å donere bort nesten 100 tannbørster slik at alle elevene som skal gå på Nyabondo Døveskole skal få hver sin tannbørste. Vi setter pris på generøsiteten og vet at barna der nede vil bli henrykt over denne flotte gaven.

Hvordan få med flere?
Vi startet dette prosjektet med en drøm om å få med flest mulig av våre kolleger på nyabondo-prosjektet. Nå begynner den virkelige jobben: det å bli flere. De som kjenner meg godt, vet at jeg har følgende motto: "The impossible I can fix straight away. Miracles take a little longer". I dette mottoet ligger nettopp essensen i det vi sammen skal gjøre. Vi vet at det ikke er gjort på et øyeblikk å samle en hel arbeidsplass og få alle til å enes om èn sak. Og vi vet at jobben med å samle folk kommer til å ta tid. Vi vet at "prosjekt nyabondo" må komme inn under på huden på folk før vi kan se de store resultatene. Og vi vet at noen ser på det som et mirakel om vi får det til i det hele tatt. De menneskene kjenner meg dårlig. For umulig er det i hvert fall ikke. Mirakler skjer hver dag. Det skjer et mirakel når man velger å sette sitt eget til side for å hjelpe en som har behov for hjelp. Det skjer et mirakel når man kan strekke ut hånden til en som ikke kan løfte seg selv ut av gropen. Og det skjer et mirakel når mange mennesker går sammen og bestemmer seg for å gjøre noe i fellesskap. Dette kommer jeg litt tilbake til på slutten.

Over til litt av det som har skjedd, skjer og skal skje fremover:
Besøk fra Kenya og intervju med Skattebladet
Torsdag 14. mai hadde vi besøk av Deaf Aid v/ Marit Kolstadbråthen og døvelærer Patrick fra Kiberaslummen i Nairobi. Vi spiste lunsj og Patrick fortalte (via tolk) om førsteinntrykket av Norge og nordmenn, samt om planene for de to ukene han skal være her. Han skal bl.a. feire 17. mai i Bergen og det gledet han seg veldig til. Han fortalte også om stor takknemmelighet for hjelpen som de får fra Deaf Aid ? den har vært uvurderlig.
Vi ble også intervjuet og avbildet til en artikkel om ?prosjekt nyabondo? til Skattebladet.

Første Safari med Mening allerede i juli
I juli er både Kirsten, Kari Ann og jeg i Kenya. Vi skal besøke skoletomta og legge ned grunnsten, dra på hjemmebesøk i slummen, se litt av Deaf Aids arbeid og besøke deres "fasiliteter" der nede. Vi kommer nok til å møte flere av de barna som skal gå på "vår" skole. I tillegg skal vi på en ?wild life safari? i to nasjonalparker, samt Lake Viktoria med sin berømte røde solnedgang. Unødvendig å nevne kanskje at vi gleder oss så masse at vi holder på å sprekke. Når vi kommer hjem, så skal dere få alle historier og se alle bilder:)

Besøk fra Kenya + kulturkveld
I slutten av august/ begynnelsen av september, så kommer lederen av Deaf Aid Kenya, Jean Claude, til Norge. I den forbindelse skal vi arrangere en kulturkveld for alle medlemmer og andre som vil delta, men dato og opplegg på denne kommer vi tilbake til. Vi jobber for tiden med noe som kan bli et riktig så stort "sukkertøy" i den sammenhengen, men som alltid ellers, så kan man ikke selge bjørnen før noen har skutt (eller hva det nå heter?)

Andre aktiviteter som skjer ifbm nyabondo
Noen av kollegene våre har satt i gang med strikking av sokker til barna (husk Kenya kan være nokså kaldt på kvelder/netter), noen har satt igang med klesinnsamling (jeg har allerede fått to poser med klær) og noen samler inn "gamle" forballdrakter/sko fra fotballlag.
En god kollega, Jeanette Cappelen Solvang,  lager hjemmelagede kort (takke-, bursdags-, bryllups-, konfirmasjonskort osv) som hun donerer inntekten av til prosjektet.
Så paralelt med "verving" av faste månedlige "pengemedlemmer", så skjer det smått og stort rundt omkring og vi mener at det er en viktig del av bevegelsen vår mot et samlende bistandsprosjekt.

Likevel kan vi ikke understreke nok at selvfølgelig så bygger ikke skolen seg selv uten penger: vår "primære" inntektskilde må (og bør... av forutsigbarhetshensyn) være de faste giverne, så vi må ha mye fokus på å "formere oss". Jeg bruker dette uttrykket litt humoristisk, så misforstå meg rett...

Fra og med fredag 15. mai blir jeg og Kirsten Underland borte en periode. Jeg skal ta en økonomieksamen på Blindern og tar derfor nesten tre uker fri for å lese. Kirsten skal reise til Afrika og jobbe hele sommeren. Det betyr at prosjektet får en litt "lavere intensitet" i 3 uker, men prosjektet blir på ingen måte "borte". Kari Ann Årseth og vårt nye prosjektgruppemedlem, Wenche Netteberg blir å styre skuta i denne perioden.

17. mai
Avslutningsvis: jeg håper dere alle hadde en riktig fin 17. mai-feiring. Det er nettopp på sånne dager - hvor vi feirer hvor godt vi har det med våre friheter, muligheter og grunnleggende komforter - at vi bør tenke litt på de som ikke har det så godt. Jeg tenker på Arnulf Øverlands "man skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer seg selv...?  - så når jeg vaiet flagget i vinden og skålte med mine kjære familie og venner på nasjonaldagen, så sendte jeg noen tanker til de som lever i urettferdigheten som vi så lett slipper unna.

Det ER ikke bare Ole Gunnar Solskjær som kan bygge skole i Afrika - vi KAN også og vi skal!!!
Vi har som mål å bli 200 faste givere innen slutten av året Og nå skal jeg komme med en oppfordring som jeg håper dere leser med litt humor (men likevel skjønner alvoret mellom linjene): Nå vi jeg at dere skal gjøre som kaninene - gå ut og formèr dere. Husk at kaninene er så mange fordi de har det så gøy, men de har det også gøy fordi de er så mange. Og sånn vil jeg at nyabondo-gjengen skal bli: vi skal være en glad og stor gjeng som drar med oss de andre på moroa. FORDI det er moro å gi.
Man blir rikere av å hjelpe andre til å hjelpe seg selv enn å hjelpe seg selv til å bli rikere!

Så nå vil jeg du skal sende en invitasjon til minst èn kollega som ennå ikke er ?nyabondifisert? og spørre... Vil du også strekke ut hånden din til noen som trenger hjelp?
Mvh Maria, prosjektleder nyabondo

Skal du i bursdag? Bryllup? Konfirmasjon? Eller har du bare lyst til å gi noen et hyggelig kort?

 Kollega ved Skattekvartalet, Jeanette Cappelen Solvang, støtter prosjektet ved å donere en del hjemmelagede kort (eks. bursdags-, bryllups-, takke-, konfirmasjonskort og lignende) og inntektene fra disse går til prosjektet. Under er noen bilder av kort hun har laget, så det er bare å bestille.

For bestilling, kontakt Jeanette Cappelen Solvang på jeanette.solvang@skatteetaten.no

 

Tannbørster til barna

Vi takker Jordan for tannbørster til barna. Jordan har besluttet å donere bort nesten 100 tannbørster slik at alle elevene som skal gå på Nyabondo Døveskole skal få hver sin tannbørste. Vi setter pris på generøsiteten og vet at barna der nede vil bli henrykt over denne flotte gaven.

Knallbra start på prosjektet

"Velferdstiltak med mening" var den tilbakemeldingen vi fikk fra de mange fremmøtte på lanseringen av prosjekt nyabondo torsdag 23. april. MANGE kolleger møtte opp! 

Maria åpnet med å ønske velkommen og kunne stolt fortelle at regiondirektør Ann Kjersti Kjeia Sletten gir sin fulle støtte og meldte seg som første giver. Deretter sa hun litt om bakgrunnen for prosjektet og fremhevet betydningen av et felles bistandprosjekt for alle ansatte på Skattekvartalet. Det å løfte blikket og samles om et felles bidrag til våre venner og naboer i sør kan være kulturfremmende og samlende tiltak.

Prosjekt nyabondo handler om å finansiere en døveskole for 96 barn i Kenya som Deaf Aid Norge skal bygge. Men dette handler ikke bare om å gi penger. Vi vil ha tett oppfølging ved at vi reiser ned selv, og arrangerer safariturer for ansatte (Meaningful Safari). Vi er også i ukentlig kontakt med daglig leder av Deaf Aid Norge (Marit Kolstadbråten) som var på besøk i Skattekvartalet og holdt et innlegg i går.

Marit Kolstadbråten overrasket alle med å annonsere verving av Deaf Aid venner til nyabondoskolen. Tanken er at dersom de ansatte klarer å verve minst 15 Deaf Aid venner blant sine venner og kjente, så er de med i trekningen av en gratis safaritur (Meaningful Safari) til Kenya. I tillegg utfordret hun kreative sjeler blant dem til å lage utsmykking, kunst etc til skolen.

Fremover nå vil prosjektet arrangere ulike tiltak som kulturkvelder, salg av Afrikavarer og utlodning. Allerede 14. mai får prosjektet besøk av en døvelærer fra Deaf Aid Kenya, Patrick, som jobber i Det Grønne Huset i Kiberaslummen i Nairobi.

Det neste som skjer er at det arrangeres Meaningful Safari 21. juli ? 1. august. De som deltar vil få være med på grunnstensnedleggelse på nyabondo døveskole. På denne turen er det pr idag 11 som har meldt sin interesse og 6 av dem har allerede booket. Det er altså ikke for sent å bli med på den første turen til sommeren. I august kommer lederen for Deaf Aid Kenya på besøk til Skattekvartalet.

Det har allerede meldt seg over 30 givere til prosjektet!!!... og dette var innen første døgnet etter lanseringen. Vi er kjempefornøyde med, og takker for all den positive tilbakemeldingen. Vi er overveldet og imponert over våre kollegers giverglede og entusiasme.

For de som ønsker å bidra,eller vil ha mer informasjon om prosjektet har vi nå plassert en ?stand? i kantinen. Der ligger det informasjon, samt en boks hvor du kan legge ferdig utfylt giverkort oppi.

Vi oppfordrer alle til å fortsette å spre det glade budskap for vårt felles bistandsprosjekt.

Du kan følge med på prosjektet via denne bloggen som vil bli jevnlig oppdatert. I tillegg vil alle givere få mail med informasjon om fremdrift og nyheter. På denne måten håper vi at alle som er med får et personlig forhold til prosjektet.

Heia nyabondogjengen!!!

Oppstart av prosjektet

Nå er prosjekt nyabondo endelig i ferd med å bli lansert. Torsdag 23. april 2009 skal prosjektet offentliggjøres!!!
Vi skal samle inn penger til å bygge Nyabondo Døveskole utenfor Nairobi, Kenya.

Skolen - som skal bygges av organisasjonen Deaf Aid, som allerede er ferdig prosjektert, skal være en mønsterskole med plass til 96 elever. For noen av barna (som er foreldreløse) vil skolen også være bosted i ferier (internat). I tillegg vil skolen ha en førskoleavdeling og biogass-anlegg (som skal bygges av stiftelsen Hjelp til selvhjelp i Afrika) til skolens kjøkken. Det skal også tilrettelegges for voksenopplæring i skolens ferier. Organisasjonen DeafAid har allerede samlet inn lysarmatur til hele bygget, samt en del skolemateriell, klær, sko og leker. Nå gjenstår det bare å skaffe penger til bygging av skolen.

Prosjekt nyabondo ble startet i februar 2009 av Maria Nøkleby (initiativtaker/prosjektleder), Kirsten Underland, Kari Ann Årseth, Anne Troberg, Svein Haddeland, Karin Røn og Dag Magnus Nilsen (de to sistevnte var ikke tilstede da bildet ble tatt).

Vi vil i tiden fremover oppdatere bloggen med det som skjer i prosjektet, så følg med videre:)