Hei hei alle Nyabondo-venner
Julen nærmer seg, og med den høytiden og påfølgende avslutning av året 2009 er det naturlig å ta et kort tilbakeblikk på det som har skjedd i prosjektet og prøve å samle noen tråder for fortsettelsen.
Den 23. april i år ble "prosjekt nyabondo" lansert i Skattekvartalet, og allerede ila kort tid fikk vi litt over 50 medlemmer. Kort tid etter hadde vi vårt første besøk fra Kenya, nemlig Patrik som er døvelærer på "det grønne huset" i Kiberaslummen. Samtidig hadde vi besøk av en journalist fra Skattebladet og artikkelen vår sto på trykk i november-nummeret.
I sommer dro en liten gjeng på den første Meaningful Safari til Kenya og ved siden av grunnstensnedlegging på tomta og arbeid med prosjektet, så var vi også på hjemmebesøk i slummen, på "det grønne huset" og møtte elevene, besøkte en "vanlig" kenyansk døveskole og på skikkelig wild life safari. De sterkeste inntrykkene kommer jo fra den altoverskyggende fattigdommen. Dens naturlige følger er hjerteskjærende. Men det gjøres mye godt arbeid både på lokalt, nasjonalt og globalt nivå ifht Afrika på områder som fattigdomsbekjempelse, utdanningstiltak, rettigheter og infrastruktur, slik at det er umulig ikke å se at det skjer noe der nede og å føle en viss optimisme for fremtiden (selv om ting går sakte og mange rammes i mellomtiden).
På sensommeren var Jean Claude (lederen for Deaf Aid Kenya) på besøk og vi arrangerte en meget hyggelig medlemskveld med både mat, "underholdning" og "auksjon" - de som var tilstede skjønner hvorfor enkelte ting står i gåsetegn.
Så kom høsten og garasjesalget ute hos Kirsten Underland i Ski - og dette ga oss både inntekter og erfaring, men ikke minst så vi at mange trådde til med hjelp (tid, ting, kaker, støtte mm). Dette var meget hyggelig og akkurat i "prosjektets ånd" - nemlig samlende!! Jeg føler jeg har blitt godt kjent med flere av dere og ser frem til å bli enda bedre kjent etterhvert som prosjektet skrider frem. Nå er det snart et nytt år - 2010 - og vi skal ha mange aktiviteter også i året som kommer. MEN først og fremst skal vi ut å lansere på flere kontorer i regionen slik at vi blir flere faste medlemmer - vi vet det er mange der ute som har lyst til å gi av sitt overskudd. Til vår store glede er det også påmeldt 12 stykker (to safaribiler) til Meaningful Safari i påsken 2010 - disse kan bare glede seg til en helt fantastisk, eksotisk, innsiktsfull og morsom tur med Flamingo Safari og Kirsten i spissen. Som kollega er Kirsten en skikkelig flink og morsom energibunt, så dere kan sikkert se for dere henne som "safarist" og reiseleder - latteren sitter alltid løst, hun tar skikkelig godt vare på sine medmennesker og har et hjerte så stort og grenseløst at man må bare ta av seg hatten!!
OM JULEN ... fra mitt perspektiv: Julen kan være (og er) en fin tid av veldig mange ulike grunner. Julen er en flott tid til å gi av seg selv og til solidaritet. Tid med familie og venner. Tid til ettertanke. Men julen er også for mange blitt et kjøpepress, statusjag og stress og mange bruker julen til unødvendig fråtsing. Julen er den tiden på året hvor man oftest hører fraser som: "jeg vet ikke hva jeg skal kjøpe til den og den, for den har jo alt" og "hva kjøper man til de som har alt da?" og det er symptomatisk på et samfunn som drukner i overforbruk. Julen er derfor for meg en litt "bittersøt" tid: en tosidig periode som alltid setter meg i et forbausende schizofrent humør (jada, jeg bruker ordet schizofrent vel vitende om at dette ikke er fagbetegnelsen for splittede personligheter). Den ene delen av meg er hoppende ekstatisk over hvor herlig det er å endelig kunne tilbringe litt kvalitetstid med familie og venner, unne oss littegranne ekstra og høre på julemusikk og tenke over neste års nyttårsforsetter osv. Den andre delen av meg blir litt melankolsk... trist ... tynget... fordi jeg vet så inderlig godt at ikke langt fra mitt overfylte middagsbord, så sitter det mange mennesker som kanskje har lett i søppelet for å få spise. Jeg gråter innvendig. Ikke bare for deres sult og desperasjon, men mest for den tvangen og valgløsheten de lever under. Ingen mennesker velger å leve i fattigdom og fornedrelse. Ingen mennesker liker å fryse eller å bli syke. Alle ønsker seg et godt liv. Det er bare få forunt å ha det - 365 dager i året.
MEN alle dere er med på å skape begynnelsen på et bedre liv for 96 barn som fryser og er sultne i dag. Alle dere er med på å gjøre morgendagen bedre for dem og etterhvert deres nærmeste familie og lokalsamfunn. Jeg takker dere fra bunnen av mitt hjerte for at dere vil ta del i dette.
Det å starte et prosjekt som dette sammen, gå opp løypa, prøve og feile er det ikke alle som bare kaster seg uti, men vi skal klare det. Jeg vet at ting tar tid og at det naturligvis er noen bratte motbakker når man starter noe så stort som dette, men som jeg har sagt ved flere anledninger før (tror jeg) så skjer det mange ting i kulissene og Rom ble ikke bygget på en dag. Så jeg må bare håpe og be at dere blir med oss videre. Jeg venter i skrivende stund på bilder av at tomten er inngjerdet, men jeg føler ikke at denne mailen kunne vente særlig lenger nå... (jeg blir nemlig borte fra imorgen og frem til slutten av neste uke). Men jeg mailer dere bildene så snart jeg får dem fra Jean Claude (sammen med info om geologiske undersøkelser og prøveboring for vann):)
JULEGAVER MED MENING: Prosjektet har nå fått inn flettede kurver som vi selger til inntekt for prosjektet. Disse er håndlagede av fattige kvinner i Kenya, og dette er en viktig inntektskilde for dem. Kurvene er flotte og fargerike og kan brukes til oppbevaring, aviskurver, pynt eller lignende; altså fine gaver nå i julen. Jeg ser at det er veldig i tiden å kjøpe "etiske" gaver fra de store organisasjonene, men jeg minner igjen om at i dette prosjektet så går ikke en eneste krone til lønn, administrering, reklameutgifter eller annet, men rett til bygging av døveskolen (ja, dette var litt egenreklame). Kurvene koster 400 kroner og kan fås ved henvendelse til meg.
Det å starte et prosjekt som dette sammen, gå opp løypa, prøve og feile er det ikke alle som bare kaster seg uti, men vi skal klare det. Jeg vet at ting tar tid og at det naturligvis er noen bratte motbakker når man starter noe så stort som dette, men som jeg har sagt ved flere anledninger før (tror jeg) så skjer det mange ting i kulissene og Rom ble ikke bygget på en dag. Så jeg må bare håpe og be at dere blir med oss videre. Jeg venter i skrivende stund på bilder av at tomten er inngjerdet, men jeg føler ikke at denne mailen kunne vente særlig lenger nå... (jeg blir nemlig borte fra imorgen og frem til slutten av neste uke). Men jeg mailer dere bildene så snart jeg får dem fra Jean Claude (sammen med info om geologiske undersøkelser og prøveboring for vann):)
JULEGAVER MED MENING: Prosjektet har nå fått inn flettede kurver som vi selger til inntekt for prosjektet. Disse er håndlagede av fattige kvinner i Kenya, og dette er en viktig inntektskilde for dem. Kurvene er flotte og fargerike og kan brukes til oppbevaring, aviskurver, pynt eller lignende; altså fine gaver nå i julen. Jeg ser at det er veldig i tiden å kjøpe "etiske" gaver fra de store organisasjonene, men jeg minner igjen om at i dette prosjektet så går ikke en eneste krone til lønn, administrering, reklameutgifter eller annet, men rett til bygging av døveskolen (ja, dette var litt egenreklame). Kurvene koster 400 kroner og kan fås ved henvendelse til meg.
Jeg vil til slutt ønske alle nyabondo-vennene en riktig GOD JUL og GODT NYTT ÅR - jeg håper at 2010 vil bli et enda bedre Nyabondo-år, at nye samarbeid skal vokse frem og at vi - når vi kommer til 23. april 2010 og 1årsdagen for lanseringen, så er det som en enda større, sterkere og mer sammenvevd gruppe som klatrer i stadig slakkere oppoverbakker.
Hjertelig hilsen Maria - prosjektleder Nyabondo
